Brukermeny

rulle.png

Klassekamp i jungelen

Utskrift E-post | Kategori: Utenriks | fredag 30. desember 2011 14:03 | Treff: 11817 |

En bokanmeldelse av Revolutionary social changes in Colombia: The origin and direction of the FARC-EP (Pluto Press, London: 2010

Boken er skrevet av den canadiske sosiologen og professoren James J. Brittain. Boken er et veldokumentert angrep på de mange mytene som omhandler en av verdens lengstlevende og største geriljaorganisasjoner, FARC-EP. Den er samtidig er basert på hele fem års omfattende forskning på den kolombianske landsbygda, sammen med geriljaen og blant den rurale lokalbefolkningen, noe som gjør at dette verket i sin dybde og informasjonsmengde skiller seg fra andre bøker skrevet om FARC og den pågående borgerkrigen i Colombia.

Her til lands, og i resten av vesten som sådan, har regimet i Colombia sine bakvaskelser av geriljaen blitt til en allment godtatt (dog forbløffende udokumentert) ”sannhet”, som også har klart å snike seg inn i de fleste miljøer i akademia og på venstresiden. Den mest kjente myten om FARC-EP er at organisasjonen for lengst har forlatt sin marxist-leninistiske ideologi, og i praksis fungerer simpelthen som ”narko-terrorister”. Brittain motbeviser ikke bare denne ene myten, men sporer også systematisk forbindelsen mellom de paramilitære dødsskvadroner, den USA-finansierte kolombianske regimet og kokain bransjen.


Som informasjonskilde til dagens Colombia, er dette en bok verdt å skaffe seg, uansett om du skulle ha et forutinntatt negativt eller positivt syn på FARC. For de førstnevnte vil den kanskje føre til økt forståelse for den kampen geriljaen fører mot regimet og den støtten de har blant befolkningen. For de med et positivt syn fra før, vil den kunne bli brukt som et nyttig verktøy mot bakvaskelseskampanjen mot geriljaen igangsatt av kolombianske styresmyndigheter. Den krigen regimet vinner på, er mediekrigen, som de har nokså grei kontroll på, ikke krigen mot geriljaen som de fra starten av konflikten har hevdet å vinne. FARC derimot opplever at støtten de har på landsbygda bare vokser og vokser som en følge av reaksjonen fra staten mot geriljaen og ikke minst mot den kolombianske befolkningen som helhet.

Brittain avslutter sin bok med et sitat fra en campesino (fattig bonde) som han spurte om FARC ville være suksessfulle i sine revolusjonære bestrebelser. Campesinoens svar var, ”FARC vinner og har gjort det over lengere tid… Jeg vil aldri si at FARC vil tape, men jeg vil garantert fortelle deg at staten og eliten som undertrykker folket av dette landet aldri vil vinne.”

blank